“Konsum-imperalisme”

Kristen misjon har tradisjonelt blitt kritisert for kulturimperalisme. D.v.s. at de påtvinger den aktuelle kulturen de reiser inn i, sitt eget kulturelle system. Det overlegne maktforholdet gjorde dem i stand til dette.

Reality-tv har vært dradd i alle retninger og NRK har et program som kalles “Den store reisen“. Jeg kommenterer dette uten å kjenne detaljene rundt hvilken grad de fremmede kulturene er isenesatt eller er “ekte”.

Det er grunnleggende spørsmål som jeg kommer opp i mine tanker rundt et slikt konsept. Hva legitimerer at det er ok for en overlegen produsent å gå inn i en kultur og tilføre, endre eller bruke den til sitt eget beste? Er et ønske fra en norsk familie om å konsumere nye eksotiske opplevelser en god nok grunn? Eller er ønsket fra produsentens side å lage spennede TV som kan bli sofamat, en akseptabel grunn?

Noen av beskyldningene mot kristen misjon har nok hatt sin rett. Samtidig så har Jesus gitt et idal for kristen misjon ved å gi seg selv og derfor er sann misjon så langt fra selvrealisering og egen fortjeneste det går an å komme. Virkelig misjon får NRKs reality til å virke skitten.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s